Synspedagogisk tilrettelegging


Synspedagogikk omhandler spesialpedagogisk arbeid knyttet til mennesker med synstap og synsvansker. Spesialpedagogikk fokuserer på mennesker som faller utenfor de «normale» pedagogiske rammene. I praksis dreier synspedagogikk seg om å legge til rette for ulike læringsprosesser. Dette kan være synshemmedes tilegnelse av kunnskaper, ferdigheter, holdninger, normer og verdier og for utvikling av de ulike sider ved menneskets personlighet.

Synspedagogisk tilrettelegging og rehabilitering kan foregå på mange områder: førskole, skole, voksenopplæring og hjem og fritid og innebærer grovt sett pedagogisk tilrettelegging og fysisk tilrettelegging.

Synspedagogisk habilitering og rehabilitering er lovhjemlet i § 3 i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (2011) § 3 lyder:

Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Synspedagogisk rehabilitering er rehabilitering av den praktiske synsfunksjonen. Rehabiliteringen kan bl.a. bestå av; stimulering av skadet synsfelt/synsfeltutfall, trening av øyemuskler for bedring og stabilisering av øyemotorikk, lære kompenserende strategier, mobilitetstrening, tilrettelegging med synshjelpemidler.

Når det gjelder rehabilitering av synshemmede er det viktig å ta hensyn til om synshemningen er medfødt eller ikke, og når den har oppstått. Graden av synstap er også vesentlig. Likeledes er det viktig å være klar over om andre funksjonshemninger er til stede eller ikke. Som grunnlag for rehabiliteringen må det foreligge en medisinsk utredning og eventuell behandling.

Det er noen opplæringsområder som er spesielt viktige for synshemmede i (re)habiliteringsprosessen: Dagliglivets aktiviteter (ADL), mobilitet og orientering, bruk av hjelpemidler og lese- og skrivetrening. I tillegg vil fysisk tilrettelegging være av avgjørende betydning.

I førskolealderen vil synspedagogisk tilrettelegging være

  • Pedagogisk tilrettelegging

Den synspedagogiske tilretteleggingen vil her bidra til at barn med synstap og synsvansker gis muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge, men samtidig utfordrende omgivelser. Dette medfører ofte omfattende veiledning og opplæring av foresatte, nærpersoner og førskolepersonell.

  • Fysisk tilrettelegging

Fysisk tilrettelegging i barnehagen kan være lysskjerming for svaksynte eller bruk av taktile symboler for blinde. Les mer om Tilrettelegging av det fysiske miljø.

 I skolen vil tilretteleggingen vanligvis være mer omfattende.

Pedagogiske tilrettelegginger kan være:

  • Organisatorisk tilrettelegging – f.eks. planlegging av klassestørrelse, fordeling av støttetimer til eleven og av egen tilretteleggingstid til lærerne.
  • Generell metodisk tilrettelegging – f.eks. bruk av tavle, video/film/overhead og retting av skriftlige arbeider.
  • Fagspesifikk tilrettelegging – som er knyttet til spesifikke skolefag: f.eks. alternativ metodikk i matematikk, kroppsøving og naturfag, og avvikende pensum i kroppsøving.
  • Anskaffelse og opplæring i bruk av hjelpemidler – for både elev og lærere
  • Tilrettelegging som i mindre grad er avhengig av fagkompetanse – f.eks. bestilling av lærebøker, overføring av tilleggsstoff fra papir til elektronisk format til bruk for eleven, herunder også karakterutskrifter, elevrundskriv, o.a.
  • Undervisning i spesielle fag for blinde – f.eks. i mobilitet, punktskrift, ADL og IKT-inklusive metodikk i slike fag.
  • Tilrettelegging for sosial inkludering, i vanlige timer, friminutt og fritimer – f.eks. ved at medelevene lærer hva den blinde eleven kan trenge deres hjelp til, og også hva eleven ikke trenger hjelp til.
  • Faglig tilpasning ved avvik fra vanlig pensum – for elever med kognitive vansker (som for seende elever i samme kategori).

Fysisk tilrettelegging ute og inne – f.eks. lydfyr ved skolens inngangsparti, oppsett av gelender i trapper og ved avsatser, merking av trapp ned, merking av dører og oppsett av hyller for hjelpemidler.

I hjem og fritid er det viktig at nærpersonene har god kunnskap om personer med synstap og synsvansker slik at de kan tilrettelegge for dette på en god måte. Tilretteleggingen bør være slik at den synshemmede kan være aktiv, motivert og selvstendig.

Veiledning og rådgivning til den synshemmede, nærpersoner og fagpersonell er viktig for at den synshemmede skal oppnå mest mulig deltakelse og likestilling. SPed kan tilby opplæring av den synshemmede, hans/hennes nærpersoner og fagpersoner om synstapet eller synsvanskens konsekvenser i hverdagen og hvilke tiltak som kan settes inn for å bedre livskvaliteten.