Mobilitet


Når vi bruker ordet mobilitet i forbindelse med personer som har synstap og synsvansker, mener vi evnen til å orientere seg i omgivelsene og ta seg fram fra et sted til et annet. Målet er at forflytningen skal foregå på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte.

Mobilitet som fag ble til som en følge av de mange krigsblinde som returnerte til USA etter 2. verdenskrig og Koreakrigen. Det er opp gjennom årene, i tråd med fagets utvikling, lansert flere definisjoner på mobilitet/mobilitetsundervisning. Vi velger å bruke denne:

Undervisning i mobilitet er å formidle de kunnskaper, holdninger og ferdigheter som er nødvendig for at den synshemmede skal kunne tenke kritisk og handle selvstendig slik at de har muligheter til, best mulig, å mestre de praktiske og mellommenneskelige situasjoner de vil komme opp i.

Mobilitetsopplæringa i grunnskolen og den videregående opplæringa tar utgangspunkt i «Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler» (Udir, 2012). Prinsippene i veilederen vil også komme til anvendelse i undervisningen av voksne og også til en viss grad på førskoleområdet.